Nei, fotball er ikke BARE sirkus

Utgangspunktet for mang en god diskusjon er å lage problemstillingene så enkle som mulig. Imidlertid kan det tidvis bli litt for enkelt. Jeg har ikke tall på hvor ofte utøvere og ledere fra individuelle idretter har ønsket å fortelle meg på hvilket neandertalernivå fotballspillere befinner seg i treningsarbeidet.

En av mine mange dårlige sider er at jeg reiser bust overfor skråsikre og generaliserende mennesker.

La et par ting være helt klart. Norsk fotball har liten grunn til å dyrke sitt eget selvbilde i overkant for tiden. Det krever en «Komiske Ali» for å hevde med tyngde at vi har forvaltet rike ressurser og stor medieoppmerksomhet til å ta egen liga til nye høyder det siste tiåret.

Når vi krydrer noen internasjonale nederlag og enda flere feilpasninger i klubbsammenheng med en bytur før en landskamp «legger vi opp til smash» for alle de som bare venter på å få slippe til med karakteristikker av fotball og fotballspillere på nivå med en pensjonist som rusler ned på nærbutikken for å handle. Åhh, som de elsker å få si det.

Ja, Eirik Verås Larsen. Fotball ER sirkus. Det skal være det. Men det skal også være toppidrett, eller hvert fall toppFOTBALL.

Selv jeg forstår nemlig at det både er, og bør være en forskjell på hvordan en trener for å padle 1000 meter på i overkant av tre minutter, og spille en fotballkamp på litt over 90 minutter.En annen vesentlig forskjell er antall konkurranser. De beste fotballspillerne konkurrerer godt over 50 ganger i året. I enkelte individuelle idretter konkurrerer en kun en liten prosentandel av dette.

Flere ting er likevel felles, blant annet det viktigste. Ingen framgang, uansett idrett, har kommet uten ett enkelt og sammensatt ord i sentrum - spesifisitet.

Bak dette ordet på 12 bokstaver skjuler det seg en så enkel suksessformel som at du trener på det du skal bli god til, mest mulig og best mulig. Så supplerer du dette med annen form for trening, som enten gir deg restitusjon eller påvirkning på andre faktorer som hjelper deg til å trene enda mer og enda bedre spesifikt. Det er grunn-essensen i all treningslære, uansett idrett.

Veldig enkelt sagt kan vi sette opp fotball som enkel addissjon. Ferdighet + fysiske egenskaper + mentale faktorer. Det kan være nyttig for mange å se på noen av de fysiske faktorene en fotballkamp krever. Det vet vi ganske mye om etter målinger i mange land og ligaer.

Løper Barcelonas Iniesta lenger i løpet av en kamp enn Rosenborgs Markus Henriksen? I så fall helt marginalt. Målinger viser at det skiller lite på antall meter som løpes i ulike toppligaer i Europa. Hver enkelt spiller løper oftest et sted mellom 10 og 12 km per kamp. Omfattende undersøkelser i fransk fotball viste for eksempel et snitt blant midtstoppere på 10 405 meter, mens kantspillere løp lengst, 12 029 meter.

Skillet mellom Iniesta og Henriksen, eller de beste nasjonene og de andre, blir litt større når en tar med neste faktor - høyhastighet eller sprint. De beste løper oppunder ti prosent av all bevegelse i enten sprint, mer enn 25 km/t, eller høyhastighet, over 20. I Norge er prosentandelen jevnt over noe lavere på begge disse faktorene enn hos de beste, England, Spania, Italia og Tyskland. Felles er imidlertid at spissene løper høyest prosentandel som ren sprint, mens sentrale midtbanespillere ligger i tet på høyhastighet.

Dette er tall som neppe er egnet til å ta pusten fra Verås Larsen, Olaf Tufte eller andre. Men, fotballfysikk er så mye mer enn dette.

I «gamle dager» testet fotballspillere O2-kapasitet som eneste og viktigste parameter for fysisk tilstand. Det er heldigvis forbi. Riktignok er dette fortsatt en form for grunnmur som skal sikre en motor i bånn til alt annet en trenger.

Fotball er en anaerob idrett. Svært få bevegelser foregår i ett gear i en retning. Det er et utall stopp/start, og et høyt antall vertikale beveglser i form av opphopp eller taklinger, og dueller. De drøye ti kilometerne er altså ikke et friidrettsløp, men en hinderløype.

Derfor trener de fleste fotballklubber i dag ren kapasitet etter fire hovedprinsipper:

Fartsutholdenhet
Anaerob «terskeltrening»
Styrkeutholdenhet
Aerob kapasitet
Ved siden av dette kommer selvsagt andre fysiske egenskaper, minst like viktige og vektlagt i de beste klubbene, som balanse, smidighet, bevegelighet og koordinasjon.


Da har jeg ikke en gang kommet til den delen norsk fotballs framtid står eller faller på - ferdigheter. Med fare for å gå i den samme generaliseringsfella jeg selv advarte mot. Her har norsk fotball en enorm utfordring i å utvikle ferdigheter som gjør oss konkurransedyktige om ti eller 30 år med de aller beste.

Skal vi greie det, må vi dyrke fram en kultur som kjennetegner de beste - uansett idrett. I bånn av alt ligger livsstil og verdivalg, evnen og viljen til å forsake nok for å bli god nok.

Når våre topputøvere i andre idretter snakker om dette spisser jeg mer enn gjerne begge ørene. Det er liten tvil om at svært mange unge fotballspillere bør gjøre det samme. Det er begrenset hvor mye en kan trene, men de aller fleste har langt igjen til en når taket, ikke minst på ren terping av detaljer/ballbehandling på lavintensitetsnivå. Det er imidlertid INGEN begrensninger på hvor GODT en kan trene. Ydmyk oppmerksomhet og vilje til å lære har aldri vært til skade for noen, ei heller oss fotballfolk.

Så får vi håpe at «Sirkus fotball» i andre utøveres øyne består av flere trapesartister og færre klovner etter hvert.